Jakt er betegnelsen på en fartøytype som finnes i alle de nordiske land. Ordet kommer fra Hollandsk jacht som var betegnelsen på et raskt fartøy, en jager, som ble brukt både som lystfartøy og til andre oppgaver. Ordet yacht har også samme opprinnelse, selv om jakten og yachten ikke har mye til felles i dag. Den norske jakt fant sin form etter 1850. Kjennetegn på jakten er den klipperliknende baugen, akterspeilet, dekksarrangement og rigg. Akterspeilet består av to deler, overspeil og underspeil. Hekkbjelkene er også typiske for jaktene. Her hang lettbåten. På dekk fantes ankerspillet forut, så en nedgang til ruffen, stormast med tilhørende krøppelspill i akterkant, storluka, byssa og kapteinslugaren. Alle jakter hadde dette og plassering kunne variere litt men den var også noenlunde den samme, uavhengig av byggested.
Det ble bygget flest jakter på Nordmøre og i Hardanger. Noen mener fartøytypen ble utviklet i Hardanger, og derfor hører man i dag ofte utrykket Hardangerjakt. Dette begrepet er sannsynligvis litt misvisende. Det er mest sannsynlig at Nordmøre har hatt like mye å si for jaktas utseende og utvikling. "Anna Kristina"/"Dyrafjeld" er bygget på Nordmøre. Riggen består av en mast med både gaffelseil og råseil. Alle de norske jaktene hadde pålemast, det vil si mast av ett stykke. En jakt hadde vanligvis tre forseil, råseil og breifokk, leseil, storseil og gaffeltoppseil. Av praktiske årsaker ble de fleste jakter over 70 fot rigget om til galeaser på slutten av 1800-tallet. Man sparte en mann i besetningen og galeasen er mye lettere å seile ettersom seilarealet er fordelt på flere seil. Storseilet på jaktene ble fort uhåndterlig og farlige situasjoner kunne oppstå. Det var også en del fartøy som ble bygget som galeaser. Skroget var det samme.
Av kjente jakter kan nevnes "Gjøa" som Amundsen brukte når han seilte gjennom Nordvestpassasjen, og "Skjoldmøen", som i 1863 seilte over til Chicago med last om bord. Turene til "Skjoldmøen" og den noe større skonnertbriggen "Sleipner" fikk enorm oppmerksomhet i pressen den gang og var litt av en bragd. Rundt 3700 fartøyer var registrert i Norge rundt 1900. Over halvparten av disse var sannsynligvis jakter. Hvor mange som er bygd i Norge samlet er vanskelig å si, men det var et anselig antall. Den tids trailere kan man kalle disse småfartøyene som gikk langs kysten. Etter århundreskiftet fikk mange innsatt motor og etter hvert ble de fleste rigget ned, men på grunn av jaktenes sjødyktighet ble de beholdt så lenge som mulig. I dag er det et tjuetall tilbake.
Tekst: Anders Slembe